Fremtidsrettet forslag fra regjeringen.

Vi leser at regjeringen, ved helsedepartementet, har fremmet en rekke nye forslag til rammer for fastlegenes virksomhet. Det var sannelig på tide. Her er det en yrkesgruppe som trenger å få andre fokus enn folks alminnelige velvære. Det er på tide å finne alle som av en eller annen grunn finner det verdifullt å være sniksyke!

Slik kan vi ikke ha det.

Å sitte hjemme i peiskroken med en liten cognac eller andre remedier som ikke virker, men som i allmennhet bidrar til sinnets munterhet, kan umulig være i fellesskapets interesse! En smule selvrehabilitering, eventuelt med en vennlig hånd på pannen, eller trofast hund ved føttene, er ikke adekvat og moderne.

Pasientene skal besøkes.

Nå!

Enda verre er det selvfølgelig om pasientene er friske. De ødelegger jo statistikken! Dersom det blir uorden i tallene, vet man jo ikke hvor mange som er virkelig syke – og hvilke virkemidler som da må settes inn. Staten må bruke det eneste apparatet som står til disposisjon – legene. En pasient som ikke har vært til behandling den siste perioden må jo rett og slett være syk! Slikt kan heller ikke helsedirektoratet godkjenne. Det er jo dessuten en velkjent sak at de fleste leger gjemmer seg vekk på kontoret med kronisk pasientvegring. Sykdom er som kjent en pest og en plage. Det er jo dessuten grunnen til at de ikke tar telefonen innen to minutter.

Det må det bli en slutt på.

En akutt slutt.

Her har forsikringsselskap og databedrifter allerede har gått opp løypen, for ikke å si at de har staket opp informasjons-årene. IKT-teknikken ligger klar til benyttelse. Vi kan tenke oss en gang i fremtiden, når det nye regelverket er vel implementert, og regimentene med kontrollanter som skal sjekke responstiden er ansatt i det statlige kontrollørapparatet har varmet sine stoler, at følgende telefonsamtale kan finne sted:

-       Ring Ring. Klikk – summmmm. Plingeling (lystig bakgrunnsmusikk av heiskvalitet)!

-       - Dette er en automatisk telefonsvarer for doktor Halvorsens legesenter. Vi anfører at responstiden var på eksakt 1 minutt og 13 sekunder. Samtalen blir tatt opp for kvalitetssikring av SHOTS, Statens helse og telefontilsyn. De får nå 34 valg.

-       - Dersom De har behov for umiddelbar hjelp – ikke ring oss, det er ikke vårt ansvar. Ta kontakt med nærmeste legevakt.

-       - Dersom de har behov for å snakke med legen, trykk 1 og vent, så kommer vi på uanmeldt hjemmebesøk.

-       - Dersom de har rennende mage, utflod eller andre lidelser i de abdominale områder, trykk 2.

-       - Dersom de har hodeskader, neseblod eller neserenning av annen karakterer, trykk 3.

-       - Dersom de selv kan konstatere brudd- eller sårskader, ikke ring oss, men ta kontakt med nærmeste ambulerende røntgen og gipsevogn. Den kommer innen 20 minutter.

-       - Dersom de har hjerteproblemer har de ringt for sent ….

Vi klipper her, klikker oss inn med tallet 3 og venter en liten stund. Her er det ikke gitt noe responstidsrammer. Så tellerskrittene kan bli mange.

Omsider kommer svaret:

-       Dette er Halvorsens legekontor – de har trykket tre for hodeskader, neseblod og neserenning av annen karakter. De får nå 11 valg.

-        Er neserenningen av fast karakter og noe gulaktig, trykk en.

-       Dersom neserenningen har tilfang av blodaktig væske, skulle de ha ringt før – trykk to.

-       Dersom neserenningen er vannaktig og lettflytende er de hypokonder, og skulle ikke ringt i det hele tatt, trykk null.

-       Dersom de har betydelig blodutslipp, trykk tre, klem for nesen med et lett pinsettgrep, legg dem på ryggen og vent.

-       Dersom de har andre foretninger i nesen, som erter, fiken golfballer eller mynter, avvent neste summetone, dette er selvpåført skade og følgelig ikke prioritert

For å gjøre tjenesten fullkommen, kan en avslutning etter en annen samtale lyde som følger:

-       Dette er Halvorsens legekontor. De har trykket 2, 3, 22, 4, 16 og 24, og slik bekreftet at de har bronkitt, dobbeltsidig lungebetennelse, astma og kols. Trykk stjerne for bekreft. Bekreft også mailadresse, telefonnummer og boligadresse som blir lest opp etter dette. Dersom alt er korrekt, trykk 11 stjerner. Adekvate resepter sendes på mail, regningen trekkes på telefonabonnementet, og rekvirert pusteapparat sendes direkte til hjemadressen.

-       Takk for at de brukte Halvorsens legekontor – og velkommen igjen en annen gang de er syk.

-       Dersom de vil delta i en brukerundersøkelse, kan de vinne en tur ti…  

Et skikkelig levert Blåmerke med tilhørende komplisert fraktur er avsendt regjeringens medlemmer - som har for lite å gjøre. Det er bare å ringe legen og trykke 2,3,11,45,16 og 453 for behandling. Husk å holde kredittkortet klart, da telefonbetalingssystemet ikke er ferdig installert enda!

Eskil Pedersen demonstrerer sin korte historiekunnskap

Det er farlig å dele ut rangeringer på usikkert grunnlag. AUFs leder Eskil Pedersen hevdet i VG.no den 23.februar at:

- Historisk er det høyreekstreme som har stått for politisk vold i Norge. Vi har hatt stort fokus på voldelige islamister, men åpenbart ikke nok fokus på høyreekstreme miljøer.

Jeg er rimelig sikker på at uttalelsen bygger på hans egen oppfanting, men vil ikke helt se bort fra et underliggende ønske om å forklare historien på en gunstig måte sett fra hans politiske ståsted.

Hva han dessuten mener med det vanskelige ordet ”Vi” er ikke helt lett å forstå. Omfatter dette hans egen gruppe AUF, er det Norge som sådan, eller er det bruk av det royale altomfattende ”Vi” han bruker?  Jeg håper det ikke er de to siste, for dem har vel ikke AUF noen særlig innflytelse på. Da gjenstår AUF, og det er med undring jeg må spørre meg selv om den organisasjonen har trådd inn i APs tidligere tradisjon om overvåkning av politiske motstandere, slik en tidligere partisekretær derfra har beskrevet. I så fall burde journalisten som skrev dette, få mye å arbeide med i tiden fremover.

De av oss som er noen år eldre enn Hr Pedersen husker tilbake til adskillige ruteknusinger, malingboksbruk, tåregass og gatekamper i Oslo på 60- og 70.tallet. Undertegnede har selv spilt i demonstrasjonstoget i Oslo 1. mai og hatt problemer med å trekke pusten på grunn av gjenliggende CS-gass i Akersgaten fra opptøyer og de reneste gateslag i området dagen og natten før. Om han betrakter Blitz-huset som høyreekstemistisk, vet jeg ikke, men adskillige tiltak ble opp gjennom årene gjort for å hindre bråk fra den gruppen som tilhørte kretsen rundt den tidligere sorthårede heltidsdemonstranten som ledet angrepene derfra. Jeg vil også tro at AKP-ML og SUF sikkert har noen organiserte hendelser bak seg som lett kan karakteriseres som voldelige - med utgangspunkt i deres politikk.

Hr Pedersen sier videre at:

-” Jeg sitter ikke på detaljkunnskapene PST har, men når vi vet historien med høyreekstrem vold i Norge så må vi kunne forvente at dette har tydelig fokus fra myndighetene. Det håper jeg PST prioriterer framover”.

Her gjør han en gedigen kortslutning, og jeg håper PST stadig holder seg til fakta også i fremtiden. Det er et solid overtramp å utpeke enkeltmiljø som mer potensielle politisk voldelige enn andre – med utgangspunktet i politikken. Det er stadig gjerningene som teller – ikke ordene, og med den inngangsverdien tror jeg det er vanskelig å fordele både helte- og skurkeroller. Hr Pedersen bør unnlate å stemple noen grupper eller miljø som verre enn andre, især når han selv innrømmer at han ikke sitter med oversikten. Den jobben skal han nok, uten ytterligere føringer, overlate til dem som faktisk sitter med kunnskapen.

Et blåmerke tildeles Hr Pedersen som nok bør lese seg litt opp på den virkelige historien, før han ”kaster terninger” om hvem som er best og verst.

Vi skal alle være like, men Lysbakkens venner er aller likest!

SV har tilsynelatende funnet sin arvtaker til ledervervet. Vi andre kan lene oss litt tilbake og undre oss over hvorfor ikke den siden av den politiske verdenen noen gang lærer! SV er tuftet på protester. De sliter derfor med å sitte i regjeringen, for de må faktisk ta ansvar for sine handlinger. Tenk det. Det nytter ikke bare å sitte på gjerdet – eller langt bak det - og binde seg fast med kjettinger og annet forehavende materiell mens de skriker ut sin forakt for borgerskapets eskapader mens de nyter godt av velferdssamfunnets tilbud av kaffelatte, strøm, biltilgang og pappapermisjoner tappet direkte av en statsinntekt mye basert på inntektene fra fossilt brennstoff.

Men vi har lært at også Hr Lysbakken har venner.

De er kanskje ikke de samme som fru Valla hadde – og de er kanskje ikke like mektige. Og hans venner er i tillegg smarte, men kanskje troløse. Venner som flokker seg omkring deg så lenge du har penger, har en slem tendens til å oppføre seg illojalt. For statsråd Lysbakken har strødd om seg med penger til de trengende gode vennene, for ikke å si venninnene, for dette har dreid seg om finansiering av selvforsvarskurs for kvinner. De trengende, eller trenende, har også vært medlemmer i Sosialistisk Ungdom. Nei unnskyld, de hadde vært det, eller var det slik at de var medlemmer, men ikke i den organisasjonen som drev med selvforsvar, eller var det slik at de som var medlemmer fikk penger, mens de som ikke var måtte melde seg inn? 

Hovedsaken var at det ikke var noen andre organisasjoner som fikk vite om muligheten til å søke tilskuddene til slike kurs. Kanskje Lysbakken følte at denne gruppen kvinner var særlig utrydningstruet og måtte ha en særlig tilpasset opplæring og utvikling? På tross av innvendinger fra egen stab i departementet, bevilget statsråden penger til en undergruppe som også var medlemmer av SVs eget ungdomsparti, og fremholder i dag i VG at ”han undervurderte betydningen av Jenteforsvarets utspring i Sosialistisk Ungdom”.

Så søtt!

Dette sier den mann som har eslet seg til å være SVs redningsmann! Han skal bringe protestpartiet bort fra sperregensenivået over til noe annet. Dette vitner heller om manglende selvinnsikt, evner til å tenke taktisk og til å forstå at den tid er forbi da sosialistledere fritt kunne favorisere sine egne uten at noen andre fikk innsyn i tildelingen. Vi har også i andre sammenheng hørt historier om personer som binder opp venner og andre til fortrolig samarbeid (enhver sammenblanding med pressekontakter er utilsiktet) i det man får meldingen om at det er bare du som får vite dette, ikke snakk med andre om det, for du er helt spesiell for meg…

Hr Lysbakken trer inn i rekken av SV-ledere med en virkelighetsforståelse vi har undret oss over. Og han gjør det før han har kommet i gang. Det skal bli meget interessant og underholdende å se hvordan SVs medlemmer reagerer på dette, kanskje de synes det er en helt riktig fremgangsmåte? Hva vet vel vi?

Men et risikofylt Blåmerke tildeles hr Lysbakken – på tross av muligheten for at hans amasonepatrulje skulle få tak i oss og lære oss motforsvar (et interessent nyord…).

Hvor mange statsansatte har Norge?

Aftenposten kan i dag melde at ikke mindre enn 260 organisasjoner i Norge mottar subsidiering eller tilskudd fra staten for å drive med bistandsarbeid. Egil Solheim er før siste valg, sitert på å ha sagt at bistandsindustrien hadde forpliktelser overfor den rødgrønne regjeringen, ”for dersom vi ikke vinner, vil dere tape”.

Denne innsikten bak et ellers ugjennomtrengelig frivillighetsteppe reiser en rekke spørsmål:

Hvilken påvirkningskraft har disse gruppene på sin egen lønning i kraft av innfridde løfter og lojalitetsbindinger til regjering og administrasjon?

Hvilke engasjement og politiske bindinger må de ha for å oppnå lønnheving og utvidede statstilskudd og en enda større plass i statsbudsjettet?

Hva er organisasjonenes incentives?

Når oppfatter den som betaler kalaset – bistandsdepartementet - at de gjør en god jobb?

Bare innenfor Non Govermental Organizations (NGOs) i Norge har vi altså 260 slike ”frivillige” organisasjoner. Det er jo også tydeligvis rent sprøyt at de er frivillige. De er på statens lønningsliste. De fyller et behov for administrasjonen, og medlemmene har ikke ryggrad nok til å holde seg nøytrale. De vet vel ganske enkelt hvor pengene kommer fra Stoltenbergs fellesskap. Penger vi tilskuere og skattebetalere oppfatter gis til de områder og regioner vi tidligere kalte U-land, stopper altså i Norge. I 260 såkalt frivillige organisasjoners driftsbudsjett.

Det er fasinerende at statsråd og fredsforhandler Solheim omtaler dette som en industri. Dette forklarer hr Solheims holdning til både industri og bistand. Så vidt jeg vet, produserer industrien en vare. Disse organisasjonene er en statlig kanalisering av milde gaver til utenlands trengende der organisasjonenes medarbeiderne – ikke urettmessig, men allikevel – skummer av en del til eget bruk. Dette lyder som noe vi vanligvis ikke oppfatter skjer i Norge.

Og de er flere!

Norge må være det land i verden som har flest frivillige organisasjoner og talsgrupper, interesseforeninger, forbund og talerør pr innbygger. Det er aldri vanskelig for media å finne en som er villig til, med bakgrunn i en gruppe, forening eller forbund, å uttale seg. Disse ekspertene kommer fra en ullen gruppe mennesker med eller uten kvalifikasjoner for å si det de gjør. Mange, mistenker jeg, er som bistandsforeningene på den statlige lønningslisten. Dette er meget uryddig. Her kan pressen klart gjøre en oppryddingsjobb.

Vi skal ikke gå lenger inn i denne materien enn å nevne Lysbakkens tidligere ukjente økonomiske tildelinger til feministisk opplæring i selvforsvar og motstandskamp og SOS rasismes betydelige ulovlige økonomiske transaksjoner gjennom årrekker.

Dersom det er slik at en forening fremmer sin sak med bakgrunn i tilskudd fra staten, må det kunne oppfattes som interessekonflikt uansett om vedkommende er enig eller uenig med de for tiden rådende politiske normer og strømninger. Og når en slik ”ekspert” står frem i media, bør vi forklares vedkommendes faglige bakgrunn, ikke bare gruppetilhørighet: Som mottakere av ekspertisen bør vi også få vite hvilket forhold han /hun har til statskassen, eller så bør vedkommende unnlate å uttale seg - eller å slippe til. Vanskeligheten er at slike personer oppfattes som nøytrale fageksperter og kommentatorer – hvilket de slett ikke er. De er ofte tilstede i ruten og høttaleren for å ”mele sin gamle mor”.

Det er betenkelig at staten holder seg med – og belønner - klakkører som på eget initiativ, eller direkte på oppfordring, gjennom sine uttalelser farger vårt syn på Norges virksomhet og våre holdninger til hva det enn måtte være; fra naturvern til bistand, forsvar og sikkerhet, ernæring og alkohol, for å nevne noen ”fagområder” med spesiell mediatekke. Det er også beklagelig at media ikke klarer å informere oss godt nok om hva slike eksperter har for berettigelse, fag og bakgrunn for sine utsagn når de uttaler seg.

Her påligger det et særlig ansvar for pressen å rydde opp. Det er ikke mulig for den jevne nordmann å ha noen som helst oversikt over denne gjørmen av interesse-sammenfiltringer, belønninger, posisjoner, penger og politiske agendaer både på regjerings-, parti- og det personlige plan.

Et friskt Blåmerke tildeles herved de politiske redaksjonene - riket rundt.

Er politiet flinke?

Nå er vi inne i oppryddingsperioden etter bombeangrepet på regjeringskvartalet – og de derpå følgende massedrapene på Utøya. I dag uttalte både justis- og forsvarsminister seg i høringer i Stortinget. Politiet ser ut til å mene at 7timer og 26 minutter er et passende tidsrom å ha som vurderings- og reaksjonstid før man anmoder forsvaret om assistanse. Man hører også at man ikke har noen plan for såkalt sektoriell planlegging av viktige objekt og bygninger i Oslo. Det er opp til politimestrene å vurdere om de vil ha assistanse fra forsvaret, og HV satt og ventet på en henvendelse fra politiet for å kunne rykke ut. Å få deres mannskap på plass i gatene ville tatt omkring 2-3 timer - slik de har ordre om.

Det betyr vel i klartekst at det må en enda mer alvorlig hendelse til enn bombeangrepet på regjeringens kommandoplass – og total utslettelse av den – før politimesteren i Oslo løfter på telefonrøret (for de har vel antagelig også gammeldagse fasttelefoner). Ut fra det vi kan se – og høre - kan jeg som svært undrende utenforstående lure på om det er politimesteren i Oslo som definerer om landet er under angrep.

Vi har de siste dagene hørt fra PST (politiets sikkerhetstjeneste) at vi nå står overfor en utvikling av islamistiske radikaliserte unge, andregenerasjons nordmenn som frivillig har skaffet seg utdannelse i bombelaging og guerilla-virksomhet basert på religiøse forestillinger. Dette kommer i tillegg til de erfaringer vi har med Breivik.

Når vi setter disse forholdene sammen, ser vi samtidig konturene av at Hr General Sunde, førstekonsulent for forsvarministeren, ser ut til å holde gamle militære tradisjoner ved like. Den består i å utkjempe foregående krig en gang til. Jeg tror imidlertid at landing av fiendtlige styrker på Fornebu for å ta hovedstaden definitivt er over. Blant annet er flyplassen flyttet! Mye tyder på at strategien for angrep på større nasjoner og systemer er langt mer asymetrisk og uforutsigbar. Hvor står vi i den sammenheng i dag? Er vi en telefon unna katastrofen?

Jeg savner i denne sammenheng en spørsmålsserie fra journalistene omkring problemstillingene ved bombeangrepet på Regjeringskvartalet.

-       - Hvorfor er det så lite prat omring den tidligere sikkerheten omring – og i – regjeringsbygget.

-       - Hvorfor er det så lite informasjon omkring den offentlige reaksjon – eller mangel på denne – i sammenheng med bombeangrepet.

-       - Hva hadde skjedd dersom dette ikke var en enkeltstående manns handling, men en koordinert handling med formål å velte regjeringen? Var det i så fall også da politimesterens ansvar å vurdere om han skulle ringe konsulent Sunde å be om hjelp, og måtte han i så fall spørre Forsvarsministeren om lov?

-       - Hva skal til for å slå riksalarm? Må Stortinget, Slottet og APs hovedkontor bombes samtidig, eller venter man at irregulære grupperinger skal melde fra før de angriper i en slags krigserklæring. Den slags oppførsel har vel gått av mote etter at den engelske statsminister Chamberlains vifting med papiret som omhandlet avtalen med Hitler -  rett før 2. verdenskrig braket løs?

-       - Hvem avgjør når det skal slås riksallarm?

-      -  Hva innebærer riksallarm?

-       - Har Norge igjen blitt lullet inn i en holdning som var utpreget også forrige gang Arbeiderpartiet bygget ned forsvaret – ”det skjer ikke her – vi er nøytrale!” - det var i mellomkrigstiden. Er det en dekkoperasjon for den uønskede situasjonen vi når ser konturene av?

Et kraftig blåmerke deles ut til journalistene som ikke går de ledende politikerne mye lenger inn på klingen.

Nede på stasjonen

… der krangler ikke lenger samferdselsminister Magnhild Kleppa med tidligere NSB-direktør Osmund Ueland fra Saltnes. Hun diskvalifiserer hans meninger fordi hun mener han er betalt for mene. ”Godt lønnet lobbyist!” var i nærheten av uttrykket hun brukte. Han leverte øyeblikkelig inn sin oppsigelse fra lønningslisten i Østfold Fylkeskommune.

Det gir oss ikke tog.

De gir oss ikke en gang buss for tog.

Selv om det er Kleppas ansvar.

- Men Ueland har sagt han ikke gir seg med det første - heldig vis!

Å bruke argumentet negativt om å tjene penger på sine meninger slik Kleppe gjorde, er underlig, all den stund hun sitter som representant for Senterpartiet. Det tidligere Bondepartiet har fått nytt navn for en tid tilbake. Men for oss som ikke deltar på partiets årsmøter eller holder avisen Nasjonen, er det vanskelig å se noen særlig endring verken i partiets ideologi eller velgergrunnlag. Hun står som en av agrarnæringens forsvarer i Norge. Det er hederlig. Det er også helt legitimt. Men hun tjener samtidig penger på sine meninger! Denne skribent er ikke sikker på hva en ministerlønning er for tiden, men hun har sikkert råd til å kjøpe både den ene og andre togbilletten.

Ministeren fra Senterpartiet representerer en næring med helt spesielle interesser og som har mye å forsvare i alle ledd i offentlig behandling – fra kommune til stat – via arealplanlegging, næringsplanlegging, statsbudsjett, monopolomsetting og markedsreguleringer. Hun er i ytterste potens slik sett også medansvarlig for dårlig planlegging av smørtilgangen i Norge.

Det er et billig poeng, men jeg vil allikevel nevne problemstillingen at dersom den offentlige forvaltningen med alle sine kontrollører, forvaltere, prosjektledere, spesial- og seniorkonsulenter, rådgivere og administratorer ikke klarer å bruke kalkulatoren godt nok til å produsere eller fremskaffe nok smør til en nasjon – hvordan i alle dager skal de samme faggruppene kunne produsere noe så komplisert som en jernbane? For ikke å si et høyteknologisk dobbeltsporet nettverk av høyhastighets banelegemer over hele landet?

Å være lobbyist lyder - i hennes munn – svært negativt, og skal altså kunne, fremdeles i fru Kleppas tolkning, være så negativt at man ikke skal lytte til den personen som antagelig vet mest om jernbane i Norge – utenom de statlige systemene. Når han dessuten bor i Østfold, er det visstnok ytterligere negativt skjerpende, for hr Ueland skal etter fru Kleppas utsagn visstnok også tale denne landsdelens sak.

Tenk det!

Hr Ueland har en tydelig stemme. Han ”prekær” ikke noe i nærheten av Østfolddialekt. Han er også uavhengig av statsapparatet – og nå fylkeskommunen. Han har hatt betydelig suksess med å stable på bena et senter til beste for utvikling av ny interesse for og inspirasjon til ny kompetanse og kunnskap i et dårlig stilt område som Østfold. Han er dessuten innflytter til regionen.

Jeg vet hvem jeg vil høre på. Jeg vet hvem av disse to - lobbyisten eller ministeren - som kan reise begeistring for et prosjekt, sette det på skinner og bringe det helt frem til avgang. Ett slikt resultat står allerede på jordet ved E6 til glede for alle Østfolds skolebarn – og oss andre.

Ministeren for dårlige sporganger, vasstrukne banelegemer, slitte sporskifter, buss for bane og forsinkede planer i milliardklassen fortjener ingen ros for sin innsats. Hun burde gå i seg selv, reflektere over antall gjennomførte jernbaneprosjekt de siste hundre årene her i landet, og sende hr Ueland et brev med forespørsel om han kanskje kunne tenke seg å lede byggekomiteen for det nye dobbeltsporet gjennom Østfold. Da hadde vi kanskje hatt en fungerende jernbane i landets mest folkerike region før våre barnebarn skal studere til ingeniør jernbanebygging for deretter å sette spaden i jorden. Det er det som er hennes tempoplan!

Et Blåmerke tildeles herved minister Kleppa for hennes paniske forsøk på desavuering av en verdig - og kanskje overlegen – motstander. Men fordi det er snart er jul, kan hun, dersom hun kommer med et tog som er i rute til Fredrikstad, motta en pakke svensk smør som plaster på merket.

Forutsigbarhet er ikke regjeringens sterke side!

Denne blogg har tidligere omtalt regjeringens inngripen i ditt og mitt personlige renhold. Det er få rom i et hus som er så dyrt å pusse opp som kjøkken og bad. I god sosialistisk ånd har regjeringen trampet inn i vår planlegging og fornyingsiver og lagt sin klamme hånd på en del av oppussingskontoen. Deler av den ble beslaglagt under argumentasjon av at kommunenes tekniske etater må passe på at du ikke gjør noe galt du selv senere må betale for allikevel! Etter å ha betalt for saksbehandling i byråkratisystemet, blitt forsinket og eventuelt fått avslag på søknaden med melding om å fylle ut skjemaene på nytt, har du inntil nå allikevel ikke fått noe bedre bad – bare et dyrere.

En gammel regel er at dersom du vil ha et ettermæle som snill må du være skikkelig slem først. Uten å trekke sammenlikningen for langt, kan vi referere til fredsprisvinner Yassir Arafat…

Fremdeles uten å trekke sammenlikningen lenger enn den behøver, kan vi konstatere at Minister Liv Signe Navarsæte har tatt mål av seg til å bli oppfattet som den reneste julenissen i år. Vi kan nemlig lese i Aftenposten Aften 7/12 at kommunalministeren innser at det ikke var noe lurt med kommunal saksbehandling av badesøknader - allikevel. I 2012 kan vi få lov å bade så mye vi vil!

Da er hun snill da!

Køen av søknadsvillige badeglade nordmenn er, bare i Oslo, blitt så stor at den fyller 31% av alle innkomne saker! TENK DET! For det var det vel ingen som skulle trodd!

Man skal ikke lese mye interiør og innredningsblad før man kan få med seg det faktum at nordmenn vil ha det pent hjemme. Det gjelder faktisk også badet – selv om oppussing her, blant annet takket være innføring av våtromsnorm, sertifisering av håndverkere, bruk av elektriker, flislegger, rørlegger og malermestere i lange baner. Til og med Øystein Sunde, som nok ikke er noen oppussingsgeneral, har fått dette faktum med seg og skrevet et refreng om det: ”det hekker en rørlegger på badet…”

Men departement og styringsverk har altså inntil nylig ikke trodd at de som pusset opp på badet ville gjøre det godt nok, og så derfor nødvendigheten av å beskytte oss mot oss selv. Kommunal sertifisering var stikkordet.

Nå er det over.

Liv Signes  julegave til deg som ikke har levert inn søknad om oppussing er at du slipper – om du bare venter til over nyåret. Det skulle du kanskje ha visst for noen tid tilbake –om du allerede har signert på den prikkete linjen nederst på søknaden. Kjenner jeg dem rett, får du neppe pengene igjen – for det skaper jo presedens for alle de andre som lovlydig har pusset opp – og det blir jo alt for dyrt for stat og kommune å betale det tilbake igjen.. 

Du må jo tenke på fellesskapet!

Et blåmerke som synes godt på vinterblek hud, tildeles fru statsråden, men hun kan allernådigst lete lengst inne under treet og se om hun finner en aldri så liten plasterlapp å legge på merket som takk for at hun fjernet idiotbestemmelsen. Det er ikke et Mikke-Musplaster, men derimot et surfjes på utsiden – om hun skulle være i tvil!