Arbeiderpartiet
vil ikke ha Wang Ungdom inn i Fredrikstadskolen.
Partiledelsen
og bystyregruppen anfører det ene argumentet etter det andre om hvor fælt det
vil bli i byen dersom det skolesystemet får innpass her i byen. Det gjelder
riktig nok bare i ungdomsskolen – for i videregående driver Wang for full
maskin. Og på ungdomsskoletrinnet kan barna i Fredrikstad utsettes både for et
internasjonalt skoletilbud og for Steinerskolens eurytmi og helhetstenkning -
som man visstnok ikke finner i den enhetsskolen AP er så glad i.
Men dersom
Wang Ung får innpass, får vi fra den rød-grønne siden inntrykk av at det
offentlige tilbudet kommer til å bli utarmet, skolens ”inntekter” kommer til å
gå drastisk ned – og ingen andre enn skoletapere, problemelever, særinger og
potensielle ”drop-outs” blir igjen i fellesskapets skole for ensretting og velferd. For ikke
å snakke om alle lærerne som kommer til å forsvinne over til denne fremmede
skolen. Restelevene i offentlig skole blir taperne, blir vi velmenende forklart
av alle fra SV til SP.
Slik jeg har
forstått Wangs tilbud til ungdom, følger deres undervisningsopplegg offentlige
planer og målsettinger og har nesten det samme innholdet som ”enhetsskolen”.
Deres tilbud for videregående er av samme kvalitet. Denne skolen fungerer,
etter det jeg kan skjønne, på beste måte for de som er litt mer enn vanlig
interessert i idrett – og litt mindre interessert i teoretisk skolegang.
Men i Aps
verden er dette spranget i innhold fra ungdomsskole til videregående langt over
grensen til det akseptable. Ungdomsskoleelevene må beskyttes mot sine egne
interesser i idrett. Så lenge AP Fredrikstad har makt til det. For i løpet av
sommerferien fra ungdomsskole til videregående - kan elevene risikere å synke
ned i kapitalismens pøl, undergrave fellesskapets inkluderende sfære og flagge
ut av Aps politiske kontroll! Det gjelder om de blir elever ved Wang Videregående for
idrettsinteressert ungdom.
Men Arbeiderpartiet
med sine partnere SV/SP anstrenger seg for å holde elevene innenfor sin påvirkningssfære så lenge som mulig.
Politikerne gjør det de mener at de kan for å holde på skoletilbudet. Linjen er
helt klar; alle skal med. Hovedlinjen er at alle skal være sammen i
fellesskapet, alle skal ha de samme idealer, være like og dyrke de samme
interesser. Nå har AP-ledelsen bestemt at alle ungdommer skal være like glade i
idrett.
- ”Vi skal styrke tilbudet i helse og idrett
for alle elever. Wang har gode hensikter med sin søknad, men vi må verne om
fellesskolen”, sa Atle Ottesen (Ap) i formannskapet 16/10. Jeg går ut fra
at 200 meter på idealtid blir et del av det nye valgfaget.
Det er underlig
at ikke AP lokalt har flere som arbeider innenfor grunn- og ungdomsskolen, og
som kunne veiledet partileder og ordfører i denne saken. For det første er ikke
idrettsglede noe man kan vedta. Grunnen til at noen søker spesifikke linjer for
kroppsutøvelse er bygget på interesse. Å legge flere timer med gym sammen med
kostholdslære skriftlig inn i den daglige virksomheten i ungdomsskolen er neppe
godt nok for de som er interessert i faget, og en svært dårlig løsning for dem
som er lei av mas om trim, helse og sunn mat og gruer seg til fellesdusjen
etter å ha løpt etter baller og hoppet høyt og langt uten virkelig å forstå
hvorfor.
For det
andre må og skal skolene forholde seg til kompetansemål satt opp av det
Kongelige Norske Undervisningsdepartement. De målene er det ikke mulig for
verken Arbeiderpartiet eller SV i Fredrikstad å påvirke direkte ved et vedtak i
formannskap, eller ved et bystyrepålegg til skoleledelsen i kommunen. Og takk
for det.
I det siste
har vi sett noen svært uheldige og innsiktsløse håndteringer av lokale
problemstillinger i Fredrikstad fra den sittende såkalte posisjonen. Ideologien
herjer og styrer, og der man i byens demokratisk valgte ledelse ønsker endring
stoppes det av LO. Har så Wang Ung-saken noe med parlamentarismen å gjøre?
Tja.
Vi ser at
den rødgrønne fløyen ikke på noen måte ønsker å komme seg fra det totalitære
over i en mer liberale holdning. Privat initiativ skal stoppes, engasjement
begrenses og vekst hindres – eller kontrolleres. Hva har det gitt Fredrikstad?
Ikke meget. Byen ligger her i bakevjen og byens nåværende politiske ledelse ser
at verden omkring oss endres kraftig – uten å gjøre noen forsøk på å endre
forholdene i byen sammen med den.
Vi vet at
alt for mange ungdommer dropper ut av fellesskapets skole i dag. Det må være et
mål å demme opp for det. Aps modell i denne saken er å gi elevene mer av det
som vi vet ikke virker; om du ikke liker ungdomsskolen, skal du lære mer. Om
du ikke er særlig glad i idrett,
skal du få mer av det – fordi noen andre synes det faget er helt topp. Men
lærerne er de samme – budsjettene er de samme – og skolene med sine miljøer
forblir uendret. Å tro at man på lokalt nivå kan endre skolens mål, demme opp
for idrettsungdommenes interesser og forsøke å stoppe alle nye tilbud med frykt
er i beste fall gammeldags.
Rektor ved
Wang toppidrett argumenterte slik mot ordfører Nygaard (FB.no 8/10.14): :
- ”Enhetsskolen er en god ting, men den står
sterkest hvis vi erkjenner at det på noen områder, og for noen elever, er best
å gå på andre tilrettelagte opplegg. Dette har norsk skolepolitikk åpnet opp
for i mer enn 30 år, under vekslende regjeringer og Storting. Enhetsskolen har
overlevd denne utviklingen og vi har ikke fått en storstilt kommersialisering
av norsk skole.”
Det er på
tide at Fredrikstad kommer inn i en ny tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar