Fredrikstad – hvor skal du hen?

Fredrikstad står foran et byjubileum. I 2017 er den 450 år gammel. Men vil vi som bor her ha noe å juble for?

Fredrikstad ligger i en geografisk bakevje – enten vi liker det eller ikke. Til Sarpsborg er det kun en dårlig landevei og til E6 gjennom Karlshus er det 13 fartshumper og 40 kilometer i timen. Det er lenge siden den taktiske grunnlaget for byens beliggenhet forsvant. Svenskene har sluttet med å brenne byer de besøker for mange hundre år siden. Det er også en sannhet at bilen faktisk er kommet for å bli. Alt dette er forutsetninger det politiske miljøet i liten grad har tatt inn over seg. Vi har lite å juble for!

Folk som bor i Fredrikstad – Norges 6. største by – er flinke til å fortelle hverandre hvor bra det er å leve her. Mange vet at den ligger her – blant annet fordi Hvaler har en voldsom tilstrømning av badegjester i sommerperioden. Men hvilken byutvikling kan vi se for oss fremover? Hvilken by vil vi ha her nederst ved Glomma om nye 450 år? Eller om vi bare ser 25 år fremover – hvordan er det å bo her da?

Det mest dramatiske for byen var at forsvaret kom hit i 1663. Det nest mest dramatiske er at det forsvant i 2000. På de siste 3-4 årene har vi i tillegg mistet like mange arbeidsplasser som hele Fredrikstad Mekaniske Verksted i sin tid sysselsatte. Der er det ingen industriarbeidsplasser igjen. Sykehuset – med helsetilbud, arbeidskraft og tilhørende familier og ressurser - forsvinner i løpet av noen måneder. Diskusjonen går i fylket om ikke de neste videregående skolene skal legges til nabobyene. Etablering av et nytt ungdomsskoletilbud med idrett som pedagogisk fundament, møter utrolig nok politisk motstand i bystyret.

Om du går en tur i sentrum, finner du mange svarte vinduer i de aller mest attraktive eiendommene. Ikke bare det – du ser også adskillig ledige utsalgssteder i kjøpesentrene! Gamlebyen blir stadig fremhevet som byens hovedattraksjon. Om man går på baksiden av de vakre besøkstallene (men turisme ansees ikke som attraktivt i alle miljøer i byen) er det vesentlig fredrikstadfolk og lokale besøkende som kommer til i bydelen. Tilstrømningen fra Europa er svært liten, besøk fra nabolandene Sverige og Danmark så vidt målbar – til og med sarpinger reiser andre steder om de vil oppleve noe. Reiselivet jubler over 1300 besøkende på en ferge fra England i år – hvorav halvparten ble busset tur retur Oslo.Visstnok skal to ferger til komme neste år!

Av forestående endringer i nær fremtid vi kan lese oss til, er de trafikale de mest fremtredende. Byen  blir antagelig sperret inne bak en massiv bomring. Vi blir adskilt fra både Europa og Østfold i løpet av 5-10 år. Det skal koste mange penger både å slippe ut og å komme inn i byen. Sentrum skal reguleres strengere med mer kollektivtrafikk og mindre privatbilparkering. Mens jernbanestasjonen graves dypt ned i bakken på Grønli – under ”Esso Taverna”I blir innkjøringen til Fredrikstad sentrum lammet over lang tid. Deretter får vi trafikk- og parkeringskaos ved den nye jernbane-stasjonen. 

Alle planer for byen nevner ønsker om å fortette, sentralisere og ”plassere i sentrum”. Biblioteket på Cicignon ligger alt for langt unna der folk ferdes, hevdes det. I tillegg har vi sterke viljer og markedskrefter som trekker i alle tråder for å flytte selve byens sentrum til de gamle tomtene for FMV på Kråkerøy! E6 har fått ny fartsgrense på 110 kilometer i timen slik at publikum kommer seg raskt forbi avkjøringen til Fredrikstad og opp til et nytt IKEA på Vestby. Sydover planlegger handelssenteret på Nordby, med 3,5 tusen millioner svenske kroner i omsetning i 2009, til enhver tid store utvidelser. Ingen ting av dette er utviklende for Fredrikstad.

Tidligere ordfører Svein Roald Hansen uttalte en gang at det ikke var viktig å bruke penger på å synliggjøre og gjøre byen attraktiv som tilflytningsområde. Grunnen var at de statlige overføringene skulle ta hånd om eventuelle frafall av inntekter – og om vi skulle få en økning i inntektene, ville vi allikevel tape de pengene av samme grunn. Mantraet lød: Sitt stille, gjør intet – la staten ta hånd om problemene. Det skjedde ikke, og det kommer aldri til å skje. Men de ledende politiske kreftene i byen fortsetter å kjempe for denne drømmen.

Det er på tide at byen med dens velgere våkner. 

Det er på tide at de skjønner at den eneste måten å tiltrekke seg nye, ressurssterke familier på er å arbeide planmessig for det – og vise resultater. Den veien utviklingen nå peker, er rett inn i rekken av potensielt livløse sovebyer omkring Oslo. Aftenposten beskriver utvikling av byregioner omkring Oslo. Fredrikstad er ikke en av dem. Vi som bor i Fredrikstad, vet at byen burde være et svært godt alternativ til hovedstadslivet – med alle de fordelene vi vet  byen og omegn har. Men da må vi planlegge for de neste 450 årene – ikke for neste valgperiode. 

Det kunne være en god måte å markere byens jubileumsår på!