Er dodraugen og eldrebølgen det samme?

Å skremme barn er ikke pent. 

Men det har vært gangbar pedagogikk gjennom generasjoner. Rolv Wesenlunds fortelling om dodraugen er en av de mest kjente, men hvem av oss har ikke opplevd en eller gammel kjerring som truer med at du ”ikke måtte plukke deg i nesen – for om vinden snudde – så ble du sånn”. Jeg har aldri sett noen som ble sånn, men kanskje ikke vinden snudde?

Frykten regjerer både i politikken og i pressen. 

De ukjente farene kommer til å kvele, overta, overvelde og drukne oss. Vi vet ikke hva som kommer – men det er all grunn til å frykte det verste! Isil (IS / Al Kaida), klimaendringer, skatter og avgifter eller eldrebølgen for å nevne noen. Om vi ikke tar noen raske avgjørelser nå (les økning av skatter og avgifter) kommer samfunnet slik vi kjenner det til å gå under! Når eldrebølgen treffer det norske samfunnet, møter den norske velferdsstaten seg selv bokstavelig talt i strandsonen. Ordet innebærer at samfunnet står helt maktesløse foran en ustyrlig, altødeleggende kraft. 

Alderssunamien skyldes rett og slett at vi over femti ikke dør fort nok. Og takk for det. Helsen er for god takket være Møllers tran, helsesjekk og et glass vin i ny og ne. Jeg har ikke noe behov for å dø før tiden for å redde verken  statsbudsjettets helse- og sosialbudsjett eller sikre de yngres jobb- og ekspansjonsplaner.

Men hva skyldes så denne plutselige evnen til  å overleve? 

På tross av stadige meldinger om det motsatte, er vi for friske! Uavhengig av det farlige magefettet, for mye inntak av kjøtt, fett og karbohydrater, øket konsum av vin og alt for lite mosjon, fortsetter vi ufortrødent å puste! Alle over 50 år er gått ut på dato og Vidar Lønn Arnesen fortviler over at NRK ikke lenger lager program for folk over femti. Det er bare å gå i arkivene å lage noe som likner på det vi laget tidligere, sier han. Det er bare en ting han glemmer; de programmene var også laget for folk omkring 30 – da de ble laget!  De eldre hadde ikke TV.

Min generasjon har i alle år levd farlig – allikevel har vi lemmenens flodbølgetendens i populasjon! Vi syklet og ”slæddet” i årevis uten hjelm, vi hadde ikke EU-sand under huskene, om vi hadde husker. Vi klatret til topps i de høyeste trærne, og de fleste kom ned igjen. Vi satt bakpå lastebiler uten noen form for sikring, noen hang til og med etter på bare støvlelæret om det var glatt nok (for vinterveiene var jo til og med ustrødde), foreldrene våre røkte med bilvinduene oppe mens de hadde oss sittende usikret i baksetet. Alle mødrene var hjemmeværende, tok vare på hus og hjem og en far som døde alt for tidlig av hjerteinfarkt. 

Vi var også en generasjon som ikke ble kjørt overalt. Det gikk også bra – stort sett, som det ville ha gjort i dag – om foreldrene hadde forsøkt, men da må de tåle at ungene får et skrubbsår eller to. Vi gikk ut om morgenen på skole og til lek, noen hadde matpakke, men alle ble ropt inn til middag – eller hadde meldeplikt hjemme når rutebussen kom, eller kirkeklokken ringte ved femtiden. Maten ble laget fra bunnen av, kolonialene hadde et par hundre matvarer, ingen frysedisk, men flere typer vaskemiddel og skurebøtter. Kjøtt, fisk og melk ble solgt i små butikker, lokalt, og med god kjennskap til både eggleverandør, meieri og bakernavn.

Mange gikk på skole bare hver annen dag, men drop-outs fantes ikke, for de som var arbeidsdyktige ble tatt hånd om av håndverksindustri, eller skipsfart. Det kunne være en tøff skole, men det gav arbeid og penger. Det var den gang. Det er blitt folk av de fleste.

Så hva er det vi møter i dag? 

Den generasjonen som har nytt godt av alle forbedringene min generasjon – og den foregående har funnet frem til og gjennomført – gir beskjed til oss at vi ikke er til noen nytte lenger – og det er alt for mange av oss! Eldre arbeids-takere får ikke jobb, for vi behersker visstnok ikke data (det som tidligere het EDB og IKT) godt nok og har vanskelig for å omstille oss. Det er viktig å begrense oss i utøvelse av faget, for det er for få stillinger! At ingen skal arbeide etter fylt 67 år, ser ut til å være en mantra med begrunnelse i av at vi tar fra de unge arbeidsmulighetene! Hvem har fastsatt antall arbeidsplasser i verden? Og hvor mange er det?

Nå er det vel på tide at de generasjoner som følger etter oss blir voksne.  

Maset om å overta allerede godt oppvarmede kontorstoler og posisjoner i offentlig så vel som privat sektor blir påtrengende og ubehagelig. Den yngre generasjon vil ikke reise seg for oss på trikk og buss, og forlanger at vi heller skal stå igjen på holdeplassen slik at de kommer fort nok frem til trening og karrierejag. Vi skal bare passe ungene for dem så lenge!

Frykten for det ukjente rir oss. 

Ordet eldrebølge gjør det ikke noe bedre; ”De eldre kommer til å drukne oss!” Begrepet innebærer at et ukjent antall eldre tårner seg opp i uante mengder og svømmer over de yngre mens de spiser opp samfunnskaken før neste generasjon får forsynt seg tilstrekkelig med marsipanrosen og resten av pynten på toppen.

Ordet Eldrebølge bør så fort som mulig gjøres dødt og maktesløst. 

Det bør totalt fjernes fra den offentlige debatt og det politiske vokabular. De over 50 er ressurser og selvstendige mennesker med egne kvaliteter, viljer og fremdrift. Tiden ikke kommet til å sitte stille i skyggen med hvit, stiv snipp, sort tversover, vest og stråhatt. Hatten er innkjøpt, men den skal brukes i hyggelig vennelag, med god grillmat, vin og fest, slik vi har fortjent, når arbeidsdagen er over! Deretter er vi klar til ny innsats.