Tyver og kjeltringer i hverdagen.

22. julikommisjonen skrev i sin rapport: ”Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politaksjon var reelt mulig.” Deretter lovet statsminister Stoltenberg ”fullt fokus på sikkerhet og beredskap”. Hvor er sikkerheten og beredskapen i det daglige liv – for deg og meg?

Dersom respekten for lov og orden ikke opprettholdes taper vi alle på det. Den respekten bygger på tillit og på visshet om at lov, orden og rettferdighet skal være grunnlaget for samfunnsordenen. Det ser ut til at det i dag er en skjevfordeling av ressursene i straffesaker; på den ene siden befinner staten seg – på den andre siden er du og jeg – vi som betaler for at samfunnet skal fungere – og retter oss etter de lover og regler som gjelder. Stort sett.

Flere og flere opplever at såkalt småkriminalitet ikke blir etterforsket, men snarere henlagt av politiet – på grunn av ressursmangel. Det er også tilfelle der det er såkalt kjent gjerningsmann og vedkommende er avbildet i gjerningsøyeblikket. Etterforskningen en egentlig over – beviset foreligger, men politiet velger saken bort.

Hva gjør det med deg og meg? Det er akkurat denne formen for kriminalitet som berører de fleste av oss. Bankran, drap, masseslagmål skapsprengning og terroroverfall er heldigvis noe de aller fleste av oss aldri kommer til å oppleve. Vi opplever derimot daglig politiet som overvåkere; som fartskontrollanter og alkometerholdere. Det er i de små tingene som skjer hver dag samfunnet blir prøvet. Hverdagen er viktigst, selv om vi også skal vite at politiet og forsvaret er beredt til å trå til dersom behovet skulle være der. Men vi ser daglig at politiet ikke strekker til.

I Aftenposten 8/8 2014 skriver avisen om to saker der denne situasjonen vises i all sin grotekshet; en butikkeier blir frastjålet sin datamaskin mac laptop i butikken, tyveriet blir filmet, mannen henvender seg til politiet, får melding om at saken blir henlagt, legger ut bildene fra overvåkningskameraet på butikkens facebooksider, for så å få datatilsynet på døren! En leser av siden (av 800) har anmeldt mannen fordi han ikke har sladdet tyvens utseende – og har derved overtrådt personopplysningsloven. Boten til butikkeieren fra datatilsynet – som beskriver gjerningen som alvorlig - er på hele 25.000 kroner! Staten hadde ressurser til å etterforske den saken – men ikke tyveriet. ”Forbrytelsen” å legge ut et bilde av kjent gjerningsmann blir av staten betraktet viktigere, og prioritert foran, selve gjerningen. Enkeltmenneskets tap er uviktig – statens håndhevelse av personvernloven er viktig. Boten er antagelig også langt høyere enn den tyven ville fått for å ta med seg datamaskinen.

Den andre saken er politiets bruk av elektronikk og evne til å tilpasse seg en ny virkelighet. Norge har det høyeste antall smarttelefoner i verden sett i forhold til antall innbyggere. Vi er ledende i mange tilfelle innen bruk av elektronikk og digital informasjon. Men politiets nye IKT-løft har ikke fulgt med i timen sier teknologirådet (Aftenposten 8/8). Det planlegges ikke for bruk av GPS-mulighetene og alle de andre elektroniske finessene i datamaskinene som finnes omkring i de tusen lommer – når ulykken kommer. Den som blir utsatt for en voldshandling må stadig vente på tur i politiets sentralbord – og forhåpentligvis bli tatt imot i riktig politidistrikt. Jeg har selv opplevd å bli betjent av både Trondheim, Rogaland og Bergen politikammer i jakten på operasjonssentralen i Fredrikstad, som for øvrig stenger klokken 16:00. Vi har gjentagende ganger sett at ambulanse og brannvesen kommer først frem til ulykkesstedet – og til og med må ta hånd om gjerningsmenn fordi politiet ikke kommer frem før lenge etterpå.

Den forrige regjeringen hevdet å pøse penger inn til mer politi – men de skaffet ikke penger til politijobbene på lokalt nivå, og hvor de politiaspirantene er i dag er det ikke godt å si. Kanskje i en sikkerhetspost som vekter på nærmeste flyplass?

Jeg vil ikke hevde at dette er katastrofe. Jeg vil heller ikke hevde at dette er en skandale – jeg vil derimot hevde at det ser ut som om den politiformen vi har i dag har vokst ut over de rammene vi trenger daglig i Norge. Systemet har ikke kontakt med hverdagen. Det er å på tide å tenke om igjen – og tenke nytt. I denne sammenhengen, er det kanskje å tenke gammelt.

En god løsning er å opprette lokale politistasjoner – et bypoliti med høy grad av servicenivå, med lokal kompetanse plassering i nærområdet og kopling til Rikspoliti, UP, Brann og redningssystemene, men styrt og plassert lokalt.

Hovedhensikten må være at tilliten til at samfunnet tar seg av tyver og røvere blir opprettholdt – og at det ikke er staten som vinner og kjeltringene blir beskyttet i hverdagen.

CHA 8/8 2014.