torsdag 29. august 2013

Forskjellen på en siviløkonom og en sosialøkonom.


Forskjellen mellom disse to rollene – og utdannelsene -  viser med all tydelighet at vi står foran et verdivalg 9. september. Verdiene står mellom om Norge skal vokse, utvikles og bygges, eller om landet skal forvaltes, kontrolleres og skattlegges. Forfatteren Jan Kjærstad, har i dag en flott kronikk i aftenposten (29/8). Jeg har en oppfatning at vi neppe er helt enige i alle de grunnleggende verdiene han trekker frem, men hans virkelighetsoppfatning om at Arbeiderpartiet – og holdningen til det å regjere Norge - har gått fra DNA til DNB, fra politikk til bedrift, er både skarpsindig og humoristisk inntil den aller hvasseste ironi. Forfatteren setter fingeren rett inn i nøkkelpunktet. Han plasserer problemstillingen rett i pengemaskinen. Hvor rik skal staten virkelig bli?

Sett med andre øyne, og spørsmålet stilt på en annen måte; er alle penger i Norge statens – og du bare en liten knøl som tildeles det regjeringen og forvaltingen mener du skal ha – uavhengig av din innsats? Det virker slik - med det regimet vi har i dag.

Vi har en pågående økonomisk debatt der ethvert forslag om å redusere statens inntekter øyeblikkelig relateres til tap i omsorgstjenester og tilhørende lidelse for de aller svakeste. Det finnes ingen debatt rundt spørsmålet om hvor mange offentlig ansatte er det er nødvendig at Norge har! Fagforeninger, regjering og LO skyver de svakeste foran seg og dekker over de enorme antall ansatte i stat og fylkeskommune som ikke har kontakt med denne honorærgruppen, men bare kontrollerer, flytter og stempler papirer og forvalter uten mål og mening. mer enn halvparten av de politiansatte arbeider ikke med oppklaring av kriminelle forhold, men i forvalting! De ansatte i offentlig sektor mener sikkert at de selv gjør et godt dags arbeid, men det er faktisk resultatet som teller – og det resultatet leter alle nå forgjeves etter! Det er ikke der!

Forvaltningen eser ut, rådgivere løper bena av seg for å fremstille sine sjefer i et politisk gunstigst mulig lys, unndragelse fra offentlighet øker i antall og skattene forblir der de er – eller skal bli betydelig høyere i følge SV!

Hvor mange offentlig ansatte trenger vi i Norge? Dersom slike stillinger er tidtrøyte og sysselsetting for at ikke folk i arbeidsfør alder skal reke gatelangs på beste formiddagen, har jo regjeringen gjort et nyttig stykke arbeid. Men det er vi som betaler. Vi betaler for mye. Veiene for eksempel, betaler vi mange ganger. Vi betaler når vi får lønningen vår – etter at arbeidsgiveren har betalt både arbeidsgiveravgift og syketrygd – også fra vår bruttolønn. Deretter betaler vi en firedel av alt vi får utbetalt i mer skatt – merverdiavgift heter det. Når vi kjører på veiene, betaler vi tilleggsavgift i tillegg til mva for å få tanke drivstoff, og vi betaler bomavgifter i tusenkronersklassen om vi vil ta oss en ferietur i Norge. (Det interessante er at utlendinger slipper – om de bare lar være å betale.) Den avgiften kommer på toppen av veiavgift, årsavgift og generell skatt.

SVs Kristin Halvorsen uttalte seg at det ikke skulle bli noen søndagsåpne butikker – for da ville igjen helse- og omsorgssiden igjen bli skadelidende. De som arbeider i den offentlige sektoren ville flokke seg om kassaapparatene på ”Rumu” så fort muligheten åpnet seg, mente hun, og det måtte man for enhver pris forhindre. Hun hadde ikke kirken og hviledagen i tankene – den tiden er forbi etter at staten kirken skilte lag.  Det er økonomien – og mulig flukt fra offentlige arbeidsplasser på grunn av bedre lønn hun var redd for. Også for SVs tidligere førstedame var økonomien det viktigste – ikke om folk faktisk kunne velge en annen form for arbeid – om de hadde lyst!

Lurer du stadig på hva forskjellen mellom en sivil- og en sosialøkonom er? Den første betrakter skatt som en utgift – den andre, som statsminister Jensemann, anser skatt som en inntekt.

Det er derfor landets lykke konstant måles i inntjente midler, at en skattelette er et tap for staten, og at de svakeste brukes som skremselsmiddel hver gang fellesskapets midler står i fare for å justeres til fordel for enkeltindividene. Inntekten går ned!
Men penga skal inn i følge Jens, og de rødgrønne med finansdepartement og veidirektoratet godt skjult bak ryggen.

Et skikkelig blåmerke tildeles de skjulte fyrstene i Finansdepartementet som henger over oss og gir dårlige forhold for privat utvikling og vekst.

CHA 0813




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar