Blir drømmen til mens du planlegger?

Erling Dokk Holm funderer rundt samferdsel, budsjett og jernbane. Han omtaler også Østfold der IC-linjene og forholdene i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden i dagens Aftenposten (8/8 2019).  Jeg vil begynne hans avslutting: ”Og så kan vi ta beslutningene ut fra det”. Han henviser her til at samferdselssektoren er ”en salig røre av valgflesk, optimisme, teknologiske utopier og drevne politikere” og etterlyser klarere beslutningsgrunnlag for bruken av nesten uendelig mye offentlige midler.

I Fredrikstad og Sarpsborg er vi en gruppe som i mange år har kjempet for å få frem et beslutningsgrunnlag som ikke bygger på de forhold Holm trekker frem, men som ber om konkrete, målbare, kvantitative grunnlag for å kunne beslutte om den nye toglinjen skal presse seg gjennom byene i 60 meters bredde og en byggeperiode i byene på opp mot ti år, eller om linjene skal legges i en rett linje fra Råde stasjon – som er den mest populære pendlerstasjonen med stor parkeringsplass – til en sentralt beliggende stasjon på Rolvsøy midt mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Denne traséen er ikke utredet! Drømmen er ikke behandlet reelt! Den er overhodet ikke planlagt!

Det har derimot oppstått en forståelse av at det er foretatt en politisk behandling av at linjene skal og må gå gjennom byene. Det er faktisk ikke tilfelle. En rapport fra Bane Nor / Jernbaneverket er ”tatt til etteretning” i kommunestyrene for mange år tilbake.

Vi lar den problemstillingen ligge, og ser på alternativene for jernbaneutbyggingen, som ikke er vanskelige å se. Vi har i dag et fungerende linjesystem mellom de største byene i Østfold: Fra Moss til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. I tillegg har vi linjer helt til Askim! Historisk sett, da tiden var lenger og ønsket om å komme til toget handlet om å gå eller sykle, nærhet til stasjonen var viktig, og togene stoppet ofte, lå det tett i tett med små stasjoner langs linjene. De ligger der fremdeles!

Om vi ser til Oslo, bruker folk T-banen, trikk eller buss for å komme til toget på Oslo S. Man er vant til å bruke flere kommunikasjonsmidler for å nå hovedmålet for reisen. Ser vi strukturelt på linjenettet i Østfold i dag, kan det benyttes på samme måte – dersom en knutepunktstasjon for jernbane, buss og bil/parkering legges til Rolvsøy. Da unngår utbyggerne kvikkleire og ”uendelige” dybder i gjørme før de treffer fast grunn til fundamentering av den nye banen. De unngår i tillegg ekspropriering, erstatningssaker, riving av flere hundretalls hjem, å skade historiske områder og handelsområder, og å skjære gjennom to bysentra.

Hr Holm mener at bane gir en drøm om utvikling av områdene rundt jernbanestasjonen. Det har ikke vært tilfelle der Fredrikstad Jernbanestasjon har ligget sien slutten av 1800-tallet, ei heller omkring Sarpsborg jernbanestasjon. De er i ”bakevja ” i byen begge to. Den nye stasjonen i Fredrikstad er planlagt i områder der folk allerede ferdes, og derfor vil det bli en naturlig utvikling omkring den, men det er ikke først og fremst fordi banen kommer, men fordi området er sentralt i byen. Det vil allikevel ikke på svært lang tid bli nok folk som kan gå eller sykle til stasjonen slik den er planlagt nå, før en kraftig boligbygging i området rundt er gjennomført. Planen for den nye stasjonen er at det overhodet ikke skal være noen biloppstillingsplasser på området!

Ser man på kartet – og et satelittbilde - over området nord for Glomma, fremtrer Sarpsborg og Fredrikstad som en by. Det skal ikke mange glimt inn i en eller annen krystallkule før man skjønner at det er den veien utviklingen disse tvillingbyene (som også har en felles historie), går. De blir om kort tid en by - og får én administrasjon i en eller annen form. Det er på tide å se i den retningen – ikke bygge på en linjeplan fra 1870-tallet! Drømmen i dag er en effektiv trafikkavvikling der så mange som kan, bruker egne muskler for å komme til toget. Det kan gjøres ved å bygge en knutepunktstasjon, samle trafikktilbudet i en terminal og gi folk som bor langs banen en mulighet til, uten å bruke bil,  komme både til Oslo, Gøteborg og kontinentet. Det minste, og billigste, som kan skje, er å utrede de faktiske mulighetene som ligger i en slik drøm. Dersom det gjøres, kan vi treffe beslutninger på er reelt grunnlag uten valgflesk og teknologiske drømmerier.