Hva er skattelette?

Svaret synes å være gitt; mindre skatt. Men konsekvensene og rettferdigheten er ikke like enkel å få med seg. Perioden med politiske landsmøter er snart over – og Høyre avviklet sitt sist helg.  Samtidig avholdt LO sitt årsmøte. Statsminister Stoltenberg var en hyppig gjest på det siste, og ble helt sikkert mye omtalt på det første.

Overraskende innkalte statsministerens kontor til pressekonferanse søndag ettermiddag og forkynte at nå gir regjeringen skattelette for milliarder. Det innebærer en reduksjon på en hel prosent for næringslivet – en samlet verdi på omkring tre milliarder kroner. Dette ble behørig presentert i direkte sendt TV.

Oljeindustrien pålegges samtidig en øket skatt på 70 milliarder i perioden 2013 – 2050 eller tre milliarder pr år. Dette blir så store tall (en milliard tilsvarer tusen millioner kroner) at et  vanlig hode ikke begriper verken omfang eller konsekvens. Forhåpentlig vet Stoltenberg som er sosialøkonom, eller i det minste hans rådgivere i finans-departementet, både hva regjeringen gjør – og hvorfor – og hvilke konsekvenser dette får for norsk økonomi. Poenget er at dette har Høyre etterlyst i mange år. Men tidligere var en slik handling umulig fordi rikingene skulle tas, og enhver reduksjon i skatten den gang var tyveri fra ”fellesskapet”.

Søndagens gave til næringslivet ble ikke hjertevarmt mottatt. Den ble mottatt med et gjesp. Daglig leder i trikotasjefirmaet Janus fabrikker i Bergen sier er at dette er for lite – for sent. Norge er for lengst godt på vei til å prise oss ut av det europeiske markedet. Og det er ingen andre vi kan selge til! De samlede omkostningene ved å drive industri-bedrift i Norge er for store. Varene blir for dyre!

”Den norske modellen”, som de rød-grønne, med LO i spissen, har hyllet som det eneste saliggjørende måte å strukturere lønnsforhandlingene på, ser ut til å ha kommet til kort som direkte virkemiddel og brems på vår felles esende lommebok. Vi har det jevnt over for godt! Når alle tjener likt - likheten er bokstavelig talt høyt priset av den sosialistiske fløyen - og den likheten ligger på et alt for høyt nivå over hele landet, får landet som helhet problemer.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå at daglig leder for et firma som det statlige eide Statoil hver måned kan glede seg over utbetalinger i millionklassen til lønnskontoen. Jeg skjønner at det er mange som ikke kan begripe at ett menneske kan være så inntektsgivende for en bedrift at han må ha en slik astronomisk gasje – med bonus og tillegg samt muligheter til fallskjermer av gull med diamantbesetning. Men det er faktisk ikke hans lønn som er av betydning for landets økonomi. Han – og hans like - blir bare skyteskive og bilde for finansdepartementets inndragningsiver. Rikingen skal tas – og da må også vi andre akseptere at vi andre ”går med i dragsuget”. Pengene skal inn! Enda verre er jo folk som faktisk har tjent sine penger fra bunnen – som gründer og entreprenør og skapt bedrifter og arbeidsplasser. De får jo som Arne Gjeltnes sa på Høyres landsmøte, skatt på sine settepoteter i tillegg. Formueskatten skal også inn – uansett om bedriften har tjent penger eller ikke. Da hjelper det lite med en skatte-reduksjon som ikke kommer til å synes på baksiden av komma når årsregnskapet gjøres opp om et år. De fleste bedrifter i Norge i dag er omkring 3 - 5 ansatte. Dette milliardbeløpet monner ikke for dem. De kommer ikke til å merke det i det hele tatt når de skal betale bompengeavgiftene for sine ansatte selgere når de skal ha dekket sine utgiftene til salgsreiser omkring i landet.

Utfordringen fremover må bli å akseptere at noen faktisk tjener mer enn andre. At det er forskjell på folk, og at vi kan leve godt sammen allikevel. Rikingene må ikke tas – de må oppfordres til å bli flere -  for eksempel gjennom mindre skatt!