En gammel regel er at dersom du vil ha et ettermæle som snill må du
være skikkelig slem først. Uten å trekke sammenlikningen for langt, kan vi
referere til fredsprisvinner Yassir Arafat…
Fremdeles uten å trekke sammenlikningen lenger enn den behøver, kan
vi konstatere at Minister Liv Signe Navarsæte har tatt mål av seg til å bli
oppfattet som den reneste julenissen i år. Vi kan nemlig lese i Aftenposten
Aften 7/12 at kommunalministeren innser at det ikke var noe lurt med kommunal
saksbehandling av badesøknader - allikevel. I 2012 kan vi få lov å bade så mye
vi vil!
Da er hun snill da!
Køen av søknadsvillige badeglade nordmenn er, bare i Oslo, blitt så
stor at den fyller 31% av alle innkomne saker! TENK DET! For det var det vel
ingen som skulle trodd!
Man skal ikke lese mye interiør og innredningsblad før man kan få
med seg det faktum at nordmenn vil ha det pent hjemme. Det gjelder faktisk også
badet – selv om oppussing her, blant annet takket være innføring av våtromsnorm, sertifisering av håndverkere, bruk av elektriker, flislegger, rørlegger og malermestere
i lange baner. Til og med Øystein Sunde, som nok ikke er noen
oppussingsgeneral, har fått dette faktum med seg og skrevet et refreng om det:
”det hekker en rørlegger på badet…”
Men departement og styringsverk har altså inntil nylig ikke trodd
at de som pusset opp på badet ville gjøre det godt nok, og så derfor nødvendigheten
av å beskytte oss mot oss selv. Kommunal sertifisering var stikkordet.
Nå er
det over.
Liv Signes julegave
til deg som ikke har levert inn søknad om oppussing er at du slipper – om du
bare venter til over nyåret. Det skulle du kanskje ha visst for noen tid
tilbake –om du allerede har signert på den prikkete linjen nederst på søknaden.
Kjenner jeg dem rett, får du neppe pengene igjen – for det skaper jo presedens
for alle de andre som lovlydig har pusset opp – og det blir jo alt for dyrt for
stat og kommune å betale det tilbake igjen..
Du må jo tenke på fellesskapet!
Et blåmerke som synes godt på vinterblek hud, tildeles fru statsråden,
men hun kan allernådigst lete lengst inne under treet og se om hun finner en
aldri så liten plasterlapp å legge på merket som takk for at hun fjernet
idiotbestemmelsen. Det er ikke et Mikke-Musplaster, men derimot et surfjes på
utsiden – om hun skulle være i tvil!
For ordens skyld, Sundes sang går sånn:
SvarSlettDet hekker et firma på badet,
som har lagd seg rede i glava og papp.
Bedre kan ingen ha det,
de pilker i sluket og venter på napp
og skriver regning med gaffel...
...regning med gaffel og gjør jobben unna med sleiv!
... og det understreker vel bare poenget!
SvarSlett