onsdag 7. desember 2011

Forutsigbarhet er ikke regjeringens sterke side!

Denne blogg har tidligere omtalt regjeringens inngripen i ditt og mitt personlige renhold. Det er få rom i et hus som er så dyrt å pusse opp som kjøkken og bad. I god sosialistisk ånd har regjeringen trampet inn i vår planlegging og fornyingsiver og lagt sin klamme hånd på en del av oppussingskontoen. Deler av den ble beslaglagt under argumentasjon av at kommunenes tekniske etater må passe på at du ikke gjør noe galt du selv senere må betale for allikevel! Etter å ha betalt for saksbehandling i byråkratisystemet, blitt forsinket og eventuelt fått avslag på søknaden med melding om å fylle ut skjemaene på nytt, har du inntil nå allikevel ikke fått noe bedre bad – bare et dyrere.

En gammel regel er at dersom du vil ha et ettermæle som snill må du være skikkelig slem først. Uten å trekke sammenlikningen for langt, kan vi referere til fredsprisvinner Yassir Arafat…

Fremdeles uten å trekke sammenlikningen lenger enn den behøver, kan vi konstatere at Minister Liv Signe Navarsæte har tatt mål av seg til å bli oppfattet som den reneste julenissen i år. Vi kan nemlig lese i Aftenposten Aften 7/12 at kommunalministeren innser at det ikke var noe lurt med kommunal saksbehandling av badesøknader - allikevel. I 2012 kan vi få lov å bade så mye vi vil!

Da er hun snill da!

Køen av søknadsvillige badeglade nordmenn er, bare i Oslo, blitt så stor at den fyller 31% av alle innkomne saker! TENK DET! For det var det vel ingen som skulle trodd!

Man skal ikke lese mye interiør og innredningsblad før man kan få med seg det faktum at nordmenn vil ha det pent hjemme. Det gjelder faktisk også badet – selv om oppussing her, blant annet takket være innføring av våtromsnorm, sertifisering av håndverkere, bruk av elektriker, flislegger, rørlegger og malermestere i lange baner. Til og med Øystein Sunde, som nok ikke er noen oppussingsgeneral, har fått dette faktum med seg og skrevet et refreng om det: ”det hekker en rørlegger på badet…”

Men departement og styringsverk har altså inntil nylig ikke trodd at de som pusset opp på badet ville gjøre det godt nok, og så derfor nødvendigheten av å beskytte oss mot oss selv. Kommunal sertifisering var stikkordet.

Nå er det over.

Liv Signes  julegave til deg som ikke har levert inn søknad om oppussing er at du slipper – om du bare venter til over nyåret. Det skulle du kanskje ha visst for noen tid tilbake –om du allerede har signert på den prikkete linjen nederst på søknaden. Kjenner jeg dem rett, får du neppe pengene igjen – for det skaper jo presedens for alle de andre som lovlydig har pusset opp – og det blir jo alt for dyrt for stat og kommune å betale det tilbake igjen.. 

Du må jo tenke på fellesskapet!

Et blåmerke som synes godt på vinterblek hud, tildeles fru statsråden, men hun kan allernådigst lete lengst inne under treet og se om hun finner en aldri så liten plasterlapp å legge på merket som takk for at hun fjernet idiotbestemmelsen. Det er ikke et Mikke-Musplaster, men derimot et surfjes på utsiden – om hun skulle være i tvil!

2 kommentarer:

  1. For ordens skyld, Sundes sang går sånn:
    Det hekker et firma på badet,
    som har lagd seg rede i glava og papp.
    Bedre kan ingen ha det,
    de pilker i sluket og venter på napp
    og skriver regning med gaffel...
    ...regning med gaffel og gjør jobben unna med sleiv!

    SvarSlett
  2. ... og det understreker vel bare poenget!

    SvarSlett