Fredrikstad Høyres kulturvisjoner.

Fredrikstad Høyres program for kommunevalget har formulert noen visjoner, noen viljer og noen ønsker om at Fredrikstad kommune målbevisst skal videreutvikle sitt omdømme og publikumstilstrømming basert på kultur. Byens kulturaktiviteter må være målrettede, målbare og til beste så mange som mulig - og samtidig evne å romme og formidle både fortidens og samtidens uttrykk. Det er ingen liten målsetting, men det legger noen visjoner for byens kulturpolitkk i årene fremover.

En måte å definere kultur på er å samle alle spor sivilisasjonen har lagt igjen etter seg i historiens løp og legge dem sammen med alt vi i dag kan se, lese, oppleve og erfare. Kulturen kan oppfattes som vanskelig – for ikke å si umulig -  å styre, den tar den form og retning tiden bestemmer og dessuten har kommunen altfor små midler til å bygge opp en motkultur mot noe vi ikke liker. Med et slikt utgangspunkt, er kulturpolitkk vanskelig å gjøre til noe allment positivt for byen. Tar vi en så vid tilnærmelse til kulturpolitikken på alvor, bør vi også legge ned kulturseksjonen i kommunen og la kulturen drive avgårde i en eller annen retning – helt av seg selv. Men nettopp av de samme grunnene, er det særlig viktig at vi i Fredrikstad ser på hvor vi aktivt kan bruke våre små kulturmidler best. Byen trenger mer kultur. Mye mer.

Heldigvis har hotellovernattingene vist vekst siste periode. Vi ser også at Månefestivalen kan melde om antatt overskudd, riktig nok på grunn av flott vær og tilhørende ølsalg, men det er også gammel kultur brygge godt øl. Flere av våre kulturentreprenører velger å satse betydelige midler med eller uten offentlig tilskudd og får prosjektene til å gå rundt økonomisk. Vi har en meget aktiv gruppe mennesker som produserer kultur til beste for oss andre som ikke gjør det, men heller trives best i salen. Det er flott!

Men byen, kommunen, vi i Fredrikstad, må ville noe mer med kultur! Vi må bruke kulturen i byrommet til noe gunstig for langt flere. Vi må arbeide for å øke trivselen i byen, og samtidig styrke omdømmet; hva alle omkring oss synes om Fredrikstad.

Fredrikstad Høyre har i sitt program vektlagt kulturbasert turisme. Det er ikke tilfeldig. De er heller ikke fordi Høyre nå skal ikle seg en kapitalistisk kulturell hatt. Slikt samarbeid er faktisk grunnmuren i forståelsen av byens omdømme, omverdenens forståelse av hva Fredrikstad er og grunnlaget for at kommunen skal bruke penger på kultur. Kulturtilbudet er ett av få valgkriteria tilreisende bruker for å finne svar på hvorfor de skal flytte til byen. Godt skoletilbud er et annet. Kulturen er medgarantist for en netto tilvekst av tilfredse beboere.

Kultur kan i kommunal sammenheng derfor ikke være tidtrøyte, aktiviteter for de spesielt interesserte, eller terapi. Det har vi slett ikke nok midler til. Kultur innenfor kommunale rammer og med kommunale ressurser må sees som del av en større sammenheng, være prosjektorientert og ha konkrete mål. Resultatene av ethvert kulturprosjekt som tildeles midler, må sees i forhold til det målet entreprenøren setter opp og som danner grunnlaget for tildelingen. Min mening er at de offentlige ressursene som tilflyter prosjektene, må være knyttet til utøvende tiltak, ikke administrasjon, og et flertall skal nyte godt av tiltaket – noe som må gjenspeiles i søknaden om økonomiske midler eller eventuelle andre ressurser som kommunen er forventet å yte. Den profesjonaliserte kulturen, enten den er frivillig, i kulturinstitusjoner eller i semiprofesjonell / profesjonell ramme må med andre ord klart synliggjøre hva de vil gi tilbake til bidragsyterene – der kommunen gjerne skal være en av mange.

På den andre siden vet vi i Høyre at det er viktig å sørge for at den kulturelle underskogen vokser, at interesserte barn og ungdom fenges av kulturelle uttrykk, og at de lærer å glede seg over det. Derfor må frivilligheten også belønnes, og inntektene til de institusjonene som gang etter gang stiller opp til beste for alle oss andre til underholdning og fritidsutvikling må økes. Det har gjennom generasjoner vært en skjevfordeling av midler i denne sektoren. Gjennom årene er det bygget utallige idrettsanlegg med og uten kunstgress, innendørs og på baner, i flomlys og med tårn og tinder, i terreng og i bynære omgivelser, mens vi har enda til gode å bygge en eneste musikkhall verken for kor- eller korpsmusikk i hele Norge! Et slikt forslag finnes ikke en gang i festtaler!

Fredrikstad har (dessverre) heller ikke råd til det, men vi må legge langt bedre til rette for at aspiranttilgangen ikke kveles fordi mor eller far tror at dugnadsinnsatsen kommer til å ødelegge familielivet. Dette er kun ett eksempel på en sektor tuftet på det frivillige kulturarbeidets grunnvoll. Det er mange flere, men denne kjenner jeg best, og er derfor også nevnt som eksempel.

På den andre, den mer profesjonelle kunstsiden, har Fredrikstad Høyre satt opp i sitt program at vi vil at kommunen skal vurdere hva som skal til for å få et fylkesgalleri til byen. Det er et stort mål, og må forberedes godt. De krav som stilles til et moderne galleri er store og de kunsttekniske og adkomstmessige sidene av saken må vurderes, i tillegg til de økonomiske. Tiden er mer enn overmoden, og enhver by med respekt for seg selv har et billedgalleri. Nå må Fredrikstad se om vi kan få vårt, og i hvilken form.

Østfold fylke har ikke noe stort galleri. Vi er heldige og har Galleri F15 i nabobyen Moss, men på fylkesnivå finnes ikke noe tilbud for den billedinteresserte. Billedkunst er i dag svært mangfoldig – fra Land Art, performance, konseptuell kunst, video og foto og en mengde andre billeduttrykk i tillegg til de vi finner i gull- og sølvrammer hengende på veggene, og som de fleste av oss ser på som ”kunst”.

Fredrikstad Høyre vil at byen skal fortsette å være et samlingspunkt for kultur i fylket. Da mangler vi nettopp det store billedgalleriet, som faginstitusjon, utdannelsessted, formidlingsarena og sikker lagringsplass for den kunsten fylket – og enkeltkommunene - i dag har stuet vekk i mer eller mindre egnede lokaler. Kulturdelen i Høyres partiprogram henger derfor nøye sammen med min innledning om økende antall  hotellovernattinger og turisme – på kulturelt grunnlag.