Folk bor i kommunene – ingen bor i staten!
Dersom Veidirektoratet og Veivesenet / Mesta hadde blitt ansvarliggjort på samme måte som Fredrikstad kommune er, våger jeg å påstå at både stat og fylke hadde fått opp farten med veibyggingen. Det var en overraskelse for de styrende myndighetene at dødsulykkene på E6 forsvant over natten da vi fikk firefelts motorvei. Stutum hadde faktisk rett – ”det er ikke farten som dreper, det er de jævlige bråstoppene”! Den gang på 70-tallet lo alle av humoristen Bjørn Sand på beste sendetid i NRK, for i Norge så man ikke noe behov for å bygge ut veiene. Veidirektoratet begrenset heller farten og brukte penger på kontroller! Direktoratet mente det ble billigere og så åpnet det samtidig for ansettelser av enda flere offentlige kontrollanter!
Et uansvarlig direktorat?
Veidirektoratet burde vært erstatningspliktig for dødsfall på grunn av dårlig veistandard slik Fredrikstad kommune ble – og fikk regningen - for overgrep mot barnehjemsbarn de siste 30-40 årene. Jeg våger påstanden om at ingen i dagens forvaltning her i byen visste noe om hva som foregikk på barnehjemmene den gangen, og kunne følgelig heller ikke gjort noe for å forminske dem. Men regningen får vi alle sammen gjennom reduksjon av tilgjengelig kapital i kommunen.
Staten hindrer lokalt selvstyre og utvikling.
Det kommunale selvstyret er snart ”en saga blott”! Vi ser stadig at staten legger kraftige føringer på hvordan kommunene skal bruke pengene sine, samtidig blir mer og mer av lokaløkonomien avhengig av - nettopp staten. Den siste motstanderen og hinderet av overordnet karakter kommunene har fått, er et stadig sterkere og mer motvillig Fylkesmannsembete. Gjennom stadig utvidelse og økning av ansvar for ”miljøtiltak” har denne fullstendig skjulte, men meget sterke statlige maktfaktoren nå mulighet til å legge hindringer i veien for nesten enhver byggevirksomhet og lokal utvikling, enten det er næring eller vei. Miljø”vern”minister og erklærte blodrøde sosialist og mislykkede fredsmegler Erik Solheim har sørget for denne maktdreiningen – uten at kommunene har kunnet gjøre noe for å hindre det - annet enn å uttale seg gjennom såkalte høringer.
Ingen velges til fylkesmannens kontor.
De er ansiktsløse byråkrater og anonyme saksbehandlere som skal forvalte statens påbud og forordninger i distriktet.
Penger er ikke noe problem.
Carl I. Hagen hevdet for noe tid siden at man må være rødg-grønn eller Høyrevelger for ikke å forstå at hans regnestykke og holdning til pensjonistoljefondet var det eneste riktige. Hans innspill er velkjent, men slett ikke dårlig av den grunn; bygg veier og infrastruktur gjennom utenlandske anbudsgivere og utbetalinger av lønninger på basis av tarifflønn i tråd med anbudslandets egne rammer. Han postulerte at det norske folk blir vel så fornøyd med 550.000 milliarder kroner på bankbok (jeg gjør minner om at en milliard tilsvarer tusen millioner) som de vil være om de har 600.000 milliarder. Tallet er så stort at det ikke på noen måte er fattbart. I disse dager har vi dessuten fått ytterligere påfyll i kassen gjennom en ny, uventet vellykket oljeleting.
Jeg er her helt enig med Hagen, enda jeg er erklært Høyremann! Jeg blir ikke lykkeligere over å ha min ideelle andel på noen 100.000 større i Hr Stoltenbergs felleskasse, når kommunene sultefores i dag. Det er faktisk i kommunene folk bor - ikke i staten!
Når lokalpolitikerne ikke har tilstrekkelig med økonomi til å drive forsvarlig forvaltning på hjemmenivå, er det på tide å si opp noen revisorer og kontrollører høyere opp i systemet! Fylkesmann og fylkeskommune har tydeligvis alt for mange.
Hver gang staten foretar reguleringer og vedtak som direkte berører kommuneøkonomien uten å legge penger inn i statsbudsjettet for å gi lokaldemokratiet mulighet til å gjennomføre, er det et direkte overgrep mot dem som forsøker å gjennomføre et forsvarlig forvaltning på kommunenivå. Det er også et overgrep mot ”folk flest” å unnlate å gi nok midler til at kommunene kan greie seg selv. Klagene strømmer til politikerne i rådhusene, kommuneøkonomien blir dårligere og dårligere, mens Hr. Sigbjørn Johnsens pengekasse vokser hurtigere og blir mye større enn onkels Skrues! I Fredrikstad har vi mellom 200 0g 300 millioner kroner i etterslep på vedlikehold av offentlige bygninger. I forsvarlighetens navn skal ikke staten bruke penger lokalt, i fare for å opphete både renter og betalingsevne. Før var vi fattige, da kunne vi bygge rådhus og idrettshaller, unversitet og nasjonalteater - nå er vi styrtrike og har ikke råd til noen ting annet enn å ansette folk i offentlig sektor!
Staten bør ta regningen for erstatningsakene!
I det minste bør staten dekke regningen for erstatningen til overgrepene mot barnehjemsbarna. Erstatninger minsker ikke skadene. men det understreker behovet for at staten tar et grep og dekker den regningen som ser ut til å komme opp i mange titalls millioner før oppgjøret er over. Å la den ligge i kommunene gjør det ytterligere vanskelig å holde en forsvarlig drift.
Har vi tro på at det skjer. Nei.
Igjen har staten beholdt lommeboken lukket og overlatt regningen for en feil begått av andre - til dagens innbyggere i kommunene. Kanskje fylkesmannen skulle ha kontrollert barnehjemmene litt bedre den gang?
Takk for et flott innlegg til ettertanke.
SvarSlett