Er krigsveteraner ubehaglige påminnelser om at noen kan yte en større innsats enn Arbeiderpartiets medlemmer?
Vi har den siste tiden vært vitne til noen merkverdige krumspring i statsministerstolen. Opprinnelig ville ikke regjeringen – og det var det visstnok konsenus om i regjeringskvartalet – gjeninnføre krigskorset. Regjeringen, med AP i spissen, dekket seg bak en ullen formulering om respekt for innsatsen til heltene fra 2. verdenskrig. Det var formelig så man hørte salig milorgleder og forsvarssjef Jens Kristian Hauge rasle i bakgrunnen.
Så, i 2006, innførte forsvarsjef Diesen en ny medalje; ”Forsvarets medalje for sårede i strid” som skulle erstatte krigskorset. Den ble, så vidt jeg husker, først innført etter mye motpress fra de politiske kreftene. Den ble - også såvidt jeg husker - opprinnelig ikke godkjent av kongen (i statsråd?). Om den noen gang er tildelt noen vet jeg ikke, men mye uro var det omkring den også!
Så, på grunn av norsk deltakelse i ”krigslignende situasjoner i utlandet”, fant de høye damer og herrer det nødvendig å vise dem som virkelig tok på seg mer ansvar enn det var forventet i slik tjeneste en skikkelig heder. Krigskorset med sverd ble innført igjen. Den høyt dekorerte krigshelten ”Kjakan” Sønsteby syntes det var riktig. Jeg tror ingen spurte tidligere Major Blindheim om det samme.
Etter hvert er det kommet fram at SV er den tyngste gruppen å bevege til å dele ut slike hederstegn. Men vi skal ikke lenger tilbake enn noen tiår – og lese om behandlingen av krigsseilerne og Nortraship-saken etter 2. verdenskrig før man kan undre seg over hvilken linje Arbeiderpartiet har ført gjennom tidene. Det er heller ikke mange år siden de siste deltakermedaljene for innsats under 2. verdenskrig ble sendt ut - i posten.
Den samme holdningen som den gang, ser vi i dagens behandling av hjemvendte veteraner. Det spiller ingen rolle om de er ubeskadiget eller såret fysisk eller psykisk, de fikk opprinnelig ikke den heder de fortjente. Etter mye dragkamp kom omsider medaljeeskene frem – men da stilte ikke en gang forsvarsministeren opp på tildelingen!
Men av en eller annen merkverdig grunn har nå Jensemann stilt seg slik til at han selv delte ut krigskorset. Det har som vi ser, ikke skjedd uten spetakkel, heldigvis.
Men hva er det med AP og utmerkelser?
Er det slik i det bruket at LOs gullnål skal erstatte St.Olav?
Er det kun Holmenkollskien som passer å ha på brystet - for folk flest?
Man må da være ganske opphengt i opprettholdelse av allmenn likhet om man ikke skal kunne unne noen å vise frem at de faktisk er satt pris på. I et samfunn som vårt, der alle har omtrent like stor bil, stort sett den maten vi trenger og ungene får den utdannelsen de skal ha, er det selvfølgelig noen som ikke er like heldige. Det er mange årsaker til det. Men det kan da umulig forhindre noen i å bli vist den heder de fortjener – for en ekstraordinær innsats?
Og det må være like klart at selv om det politiske systemet vedtar å sende våre soldater til fremmede land som assistanse i ulike oppdrag, er det kongen som symboliserer forsvarsmaktens øverste ledelse som krigsherre. Det er til ham, som institusjon, man sverger eden – ikke til en politiker med lønnstrinn litt lavere enn statsbanksjefen.
Da er det ikke mindre enn en skandale at kongen ikke fikk dele ut krigskorset – Norges viktigste og mest hedersfylte krigsmedalje. Det burde vært Statsministerens oppgave å overbevise Kongen om at det var riktig – om kongen mot formodning skulle mene noe annet.
Regjeringen fortjener ingen hedersmedalje for dette røret, langt heller et skikkelig Blåmerke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar