Vei i vellinga.

Vi har to sterke offentlige institusjoner i Norge – Finansdepartementet og Veidirektoratet. Det første er så strengt og sterkt at når tidligere minister for landets lommebok – SVs Kristin Halvorsen, entret lokalene, satte fra seg den røde håndesken på den solide bordplaten av eiketre, sparket av seg skoene og var klar til å dele ut midler til de fortjente, trengte departementet kun 14 dager på å strigle og forme henne slik at hun lød akkurat som vår mann Per Kristian Foss i samme jobb. Hun ble ansvarligheten selv.

I Veidirektoratet har man nå oppdaget at kalkulatoren har gått i stykker. Eller rettere, den har vært for liten. Nullene har vært for få. Ved bygging av veier i Østfold har man bommet på antallet biler med omkring 100%. Tenk det!

For omkring 25 år siden meldte man fra at tallmaterialet som var nedfelt i Nasjonal Transportplan ikke stemte, men fortsatte arbeidet med veiutbyggingene basert på de gale tallene. Ett av resultatene ble E6 gjennom Eidet - i tre felt og med full propp i trafikken. Men, blir vi beroliget i Aftenposten i dag, fra 2002 blir beregningene bedre!

Det er flott at direktoratet finner ut at feil kan rettes opp. Det er ikke så flott at man i en offentlig institusjon som påvirker så mange - også så mye – kan fortsette med et tallmateriale de vet er feil i nesten 30 år, fordi det står i en plan ett eller annet sted! Dersom Norgesgruppen hadde arbeidet etter slike beregninger, hadde ikke forretningene eksistert i dag. For de ansvarlige i direktoratet betyr dette ingen ting. Her finnes ikke ansvarlighet. Det begrepet er fullstendig pulverisert. For utenforstående er det komplett umulig å begripe at man ikke rett og slett går ut på veien og ser på trafikken for å se at det er noe som har vært feil lenge, for så å gå tilbake til regnestavene og finne ut hva. De flotte formlene og beregningene står i veien for praktisk arbeid.

Hvorfor startet jeg så med finansdepartementet når jeg skrev om veier?

Dette henger sammen på flere måter. Statlig motstand mot kommunal bestemmelse over veiutbygging og finansiering av hele prosjekt handler også om finansdepartementets makt. Når Kleppa går ut og er i tvil om kommunene kan bygge veier, er det jo en voldsom svingdør som slår tilbake på samferdselsministeren, når vi vet at kommunene har fått vedlikeholdsansvar for de veiene fylket tidligere hadde. Når staten har bestemt alt og lekt seg ferdig, skal kommunen betale vedlikeholdet.

Det er ikke bedre ved nybygging. I Fredrikstad skal vår veiutbygging betales gjennom bompenger, fylkeskommunale og kommunale midler med et tilskudd fra staten på toppen. Den siste summen mener Kleppa, ved staten, gir rett til å styre hele prosjektet. Det statlige beløpet dekker omkring 4% av totalbudsjettet, såvidt jeg vet.

Dersom jeg skal på restaurant og betale mellom 80-90 % av regningen, vil jeg ikke at den som ikke skal spise og bare betale en liten del prisen for sin egen cocktail før maten, skal bestemme både hvor vi skal gå, og hva vi skal spise. Det er slik staten oppfører seg i veibyggingen. I tillegg sier Den Store Styrer i Oslo hva som er sundt for oss, og hva vi får lov til å spise på den samme restauranten.

Når vi nå får bekreftet at Statens Veidirektorat til og med har brukt en gammel kalkulator som er feil – og uten batterier – er det ingen grunn til å være beroliget om at Fredrikstads veiproblemer blir borte med det første.

Det er ikke ofte jeg kan si meg enig med Gro Harlem Brundtland, men jeg vurderer en oppgradering av hennes utsagn om at ”alt henger sammen med alt”. Det betyr ikke at jeg inntar hennes standpunkt. Det betyr vel akkurat det motsatte.

Nå er det på tide å få luftet ut noe kraftig i nettverket mellom våre to store statlige kraftsentre som har ett kraftig grep om den allmenne norske hverdag; Finansdepartementet og Veidirektoratet. 

Hvem vet om Finansdepartementet har lånt Vegdirektoratets kalkulator og brukt den på Oljefondet, eller Pensjonsfond Utland som det så fordekt er blitt kalt den siste tiden? Dersom formler, beregninger, prognoser og analyser for fondets drift er gjemt langt inne i en plan som er feil, er det på tide vi får vite om det.

Men det spiller kanskje ingen rolle – vi får jo regningen uansett!