Vi har i lang tid hørt om en bølge av eldre som skal flomme over landet og slurpe unna alle velferdsmidlene Staten har oppspart i oljefond og pensjonsfond utland og skape uorden for NAV i pensjonsutbetalingene, danne køer på eldresentrene og være ugrei på alle måter. Nå har jeg tenkt over det, og det jeg har tenkt, er at dette faktisk er meg!
Jeg er eldrebølgen - helt alene – og sammen med alle de andre som hadde den frekkhet å bli født rett etter krigen.
Sett noe slikt - å leve så lenge! Og så i en uproduktiv alder! Som pensjonist!
Man må vel være ganske begrenset i hodet når man på den ene siden bevilger penger i bøtter og spann (det blir aldri nok) til medisinsk forskning, livredning, skolefrokost, vitaminer, matforbedringer, kostholdsråd og fluor, for så å oppdage at resultatet begredelig nok er at folk lever lenger! Det er jo en flodbølge (sunami er vel politisk ikke korrekt å bruke i øyeblikket) av gamlinger som kravstore vil forlange internett, trådløse forbindelser både hit og dit og service på alle andre måter som står klar for å rykke inn på eldresenterne.
Det skjer ikke i dag, men om ikke mange år, leser vi. Da må vi være forberedt, leser vi også! Hvem er egentlig vi i den sammenhengen, undrer jeg.
Nå er det vel samtidig slik at den haugen med gamle ben og skaller som truer ungdommens velferd, stort sett er ganske vel bemidlet. Min generasjon (det høres flott ut) har faktisk vært med på å bygge landet vi også – før dessert- og curling-generasjonene inntok treningssentrene for å bli kvitt velferdsflesket. Men vi får allikevel neppe lov å innta den hedersplassen Arbeiderpartiet med venner forsøksvis har plassert krigsgenerasjonen og de nærmeste årsklassene på. Men ”vi små en alen lange” fra 50 og 60-årene har faktisk vært gjennom flere økonomiske nedgangstider enn den krigsgenerasjonen opplevde i 1924. Vi har hele tre økonomiske katastrofer bak oss – den siste var den største, men ikke den voldsomste for oss.
Hva kan vi så vise for oss?
Vi har tatt skolegang og fulgt med i timen. Vi har vært med og dannet grunnlaget for flukten til månen og til utviklingen av IKT /DATA / PC /IPOD-bølgen som nå ungdommen mener er så hipp (sikkert et gammelt uttrykk, men allikevel). På det lokale plan har min generasjon faktisk vært med på å bringe Norge opp og frem, som landet aldri har vært før. Utvikling og oppbygging av oljeindustrien kan være et passende stikkord. Jeg tror ingen generasjon før oss har tatt så mye utdannelse og vært med på så mange skolereformer, fulgt opp barna til treninger og velferdstiltak på samme måte som vi har. Min generasjon brøt gjennom mediaveggen fra en radiokanal i NRK via sort/hvitt sendinger over til et mangfolds- og kommunikasjonssamfunn ingen har sett maken til.
Eldrebølgens medlemmer er ansvarlig for overgangen fra et industri- og håndverkersamfunn til et kompetanse- og kunnskapssamfunn. Endringsviljen og -behovet er har vært kollossal. Min generasjon har vært med – og er med på - Norges utvikling fra grisgrendte strøk til et flerkulturelt samfunn – på godt og ondt. Vi har sannelig mye å være stolte over!
Og så skal vi avfeies med å beskrives som en ubehaglig kald, krevende bølge som skal flomme over landet og ødelegge glansbildet for dem vi har i marsjtakt etter oss!
Sannheten er antagelig at dersom vi får lov til å beholde det vi har spart oss opp – og slipper beskatning på penger vi allerede har beskattet gjennom inntekt, moms og formueskatt, eiendomsskatt og arveavgift for dem som har mottatt noe fra krigsgenerasjonen, så behøver antagelig ikke staten å tenke på oss i det hele tatt. For vi greier oss selv, som vi har gjort hele tiden.
De fleste i min generasjon er nå det media foraktelig karakteriserer som millionærer. Det var en periode da man mistenkeliggjorde ”de eldre” for å bruke opp arven på seg selv. Det kan tenkes at det er nødvendig, dersom vi skal opprettholde levestandard. Vi godtar ikke at vi skal dyttes inn på ett rom sammen med et par tilfeldige andre. Da betaler vi heller selv. Vi har nemlig gjennomskuet statens klamme hånd om våre sparepenger for at den etterpå skal donere noen smuler tilbake til oss, dersom vi er heldige. Vi ser daglig krangel om småmynt når en pensjonist med kulerammen og hoderegningen intakt hevder rett til en større pensjonsutbetaling enn det NAV-konsulenten har beregnet.
Det er på tide å tilpasse verdipolitikken til den nye generasjonen – og det er faktisk dem som har gått foran – som en bølge.
Ligg unna formuen – la oss gjøre som vi alltid har gjort. Vi kan greie oss selv, om vi får sjansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar