I følge den nye bygningsloven, som trådde i kraft 1. juni 2010, må alle som skal pusse opp badet sitt melde arbeidet til kommunen. Kommunen skal deretter behandle søknaden, og eventuelt gi tillatelse. Så kommer regningen til huseieren. Arbeidet skal gjennomføres eller godkjennes av en håndverker med våtromssertifikat. Prisen for kommunens arbeid varierer fra kommune til kommune, men nyhetssiden E24 nevner 9/3 kr 8413,- som et vanlig gebyr. Hensikten med den endrede loven er, så vidt jeg vet, to ting; å forsøke å stoppe svart- og eget arbeid av dårlig kvalitet på eget bad. Langt mer idealistisk er at man i fremtiden skal unngå fuktskader på våtrom. Huseieren skal kunne stille håndverkeren til ansvar for et dårlig arbeid. Slik er loven pakket inn som en fordel for forbrukeren.
Alt dette skal kommunen ha tid til – og må ta seg betalt for.
Vi vet at det er mye å gjøre i kommunene allerede. Jeg har liten tro på at arbeidet blir noe mer enn en registrering av oppussingen. Ingen inspektør med blank skygge på luen dukker opp for å sjekke at arbeidet gjennomføres etter ”våtboken”. Da hadde gebyret blitt langt høyere – med tillegg for tid, kjøring og HMS-tiltak.
Hva er så motivet for loven - ut over det vi har kunnet lese oss til? Jo, at forbrukeren skal unngå skader på egen bygning med tilhørende økonomisk konsekvens! Dette er ikke et spørsmål om liv og helse. Veldig få kommer personlig til skade på eget bad på grunn av manglende gjennomføring av våtromsnormen.
Det vi vet, er at forbrukeren selv må betale for eventuelle utbedringer. Kommunen dekker neppe noe av det, på tross av deres arbeid! Så, hva bli egentlig resultatet? Jo, at forbrukeren må betale omkring 10.000 ekstra for å pusse opp badet sitt for i fremtiden å unngå kanskje å måtte betale mer, dersom det oppstår skader! Men om loven ikke hadde blitt innført, hadde jo utbyggeren hatt mer penger å utbedre skadene for, ikke sant? Svaret fra lovens forkjempere har vi sett; den ansvarlige håndverkeren skal ha garantiansvar og etterspores. Men de håndverkercowboyene, som staten vil beskytte forbrukeren mot, vet at de kan melde seg konkurs, og starte på nytt. Slik kommer de elegant til å fortsette å unngå alle tidligere misèrer på bad og våtrom. Svartarbeiderne finner man jo ikke. Der blir huseieren allikevel sittende med det økonomiske ansvaret.
Fasit av den nye bygningsloven blir derfor; mer byråkrati – dyrere oppussing, mer byråkratisk jobb i kommunene, vanskeligere å pusse opp - og å få tak i håndverkere som har våtromssertifikat. De få som har sertifikatet har muligheten til å skru opp prisene.
Ingen bad blir bedre av dette før staten legger skarpe restriksjoner på salg av vinylbelegg og fliser med fuktmembran og kun tillater slik omsetning gjennom resept og behovsprøving med tilhørende fylkeskommunal lisens. Alt salg av bygningsartikler må i fremtiden kun skje strengt regulert bak lukkede dører om lovens intensjon skal innfris! Staten skal ha seg frabedt at man pusser opp i eget hjem uten rapportering og kontroll! Den kriminelle huseieren kan jo i tillegg slippe unna en økt eiendomsskatt på grunn av verdiheving av boligen.
Kun en sosialistisk regjering med stor tro på overvåkning og regulering kan gå inn for en slik lov!
Den samme regjeringen har gitt loven en paragraf om at alle utbyggere av alle nye hus skal ha full tilgjengelighet for rullestolbrukere. Forbrukerne må betale.
Kjør debatt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar