Veimyndighetene senker farten på mange veistrekninger for å unngå 10 dødsfall i trafikken. Det er helt sikkert at dersom hastigheten er uendelig lav, blir også antallet dødsfall uendelig små – bortsett fra av kjedsommelighet. Men spøk til side – dette er alvor!
Vi har en annerledes veipolitikk i Norge enn mange andre land vi kan sammenligne oss med. Sverige for eksempel.
En norsk tradisjon er reguleringer og å begrense bruk (bortsett fra for rulleskikjørere som ferdes midt i trafikken uten både hjelm, brems og lys og sikkerhetssele!). Man har i de sentrale forvaltningsområder dessuten en annen oppfatning av hva norske bilister er i stand til, enn i andre land. Vi som bor i grenseområdet mot EU, ser dette tydelig. På veien til EU, på den nye Svinesundbroen, er det ny fire felts vei. Inn mot betalingspostene på norsk side er hastigheten satt til 60 kilometer i timen. På svensk side ved innkjøring til Norge, kan bilistene kjøre 70 kilometer i timen inn mot betalingsstasjonen. Mekanikken er den samme, betalingen er den samme og veistandarden er den samme. Det er faktisk også stort sett bilistene.
Hva er så forskjellen?
Den lovgivende og forvaltende myndighet er forskjellen.
Det svenske Vägverkets forståelse av sikkerhet står steilt opp mot det norske Veidirektoratets. I Norge arbeider veimyndighetene etter samme linje som Vinmonopolet. Polet selger en lovlig handelsvare basert på jordbruksprodukter, men vil helst slippe. Det er vi vant til. Veidirektoratet ser ut til å mene at det er greit med biler, men ferdselen må begrenses så langt det er mulig!
Den rollen må bli helt annerledes.
Veidirektoratet må innse at bilen har kommet for å bli.
Det er imidlertid ikke sikkert den blir så lenge slik vi kjenner den. Det er forunderlig hvor flinke vi mennesker er til å finne frem til mer egnede og billige redskaper også til samferdsel. Bensin- og dieselbilen er snart en truet art – heldigvis. Nyutvikling av batterier, bruk av alternativt drivstoff og så videre er bilindustrien godt i gang med. Mange potensielle kjøpere sikler i disse dager på lekre hybridbiler, og Merchedes har lansert et råskinn av en batteribil. Og veidirektoratets forfekter sin visjon om nullnivå i trafikkulykker på norske veier. En enkel vurdering av antallet personer som er ute i ferdselen og en beregning av antall dødsfall pr tidsenhet, vil tilsi at dette er et håpløst mål. Noen dør i trafikken – også.
En øket grad av utbygging– og sikkerhetstilnærming hadde vært en langt bedre løsning.
Overraskelsen i direktoratet var stor når vi i Østfold endelig fikk adskilt firefelts vei gjennom de søndre deler av fylket. Dødsulykkene forsvant!
Man hadde faktisk greid noe som ikke hadde skjedd med begrensninger og hastighetssenkninger. Man bygget seg bort fra lidelser, tragedier og skader.
De adskilte veibanene gav hurtigere avvikling av trafikken, ingen dødsulykker – i hvert fall som følge av møtende trafikk – og en ikke ubetydelig effekt som ingen har markert noe særlig; jeg antar at forurensningen er mindre pr kjørte kilometer. Ingen dårlig pakke, med andre ord.
Da er det forferdelig at man ikke i administrativt og ansvarlig hold i veidirektoratet fører denne lærdommen videre og finner ut hvordan man hurtigst mulig kan finansiere – og bygge seg bort fra trafikkulykker andre steder i landet.
Og imens hoper pengene seg opp på oljefondet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar